15.07.2013





Del 20 -

Dette ble faktisk siste del i denne sesongen. Jeg har egentlig ikke tid til skrive n, og det er et ork sette seg ned skrive, s jeg avsluttet sesongen n. Er ikke sikker p nr neste sesong begynner, men jeg m ha en liten pause frst.

Ellers var denne delen s jvlig skrive. Dere aner ikke. Lever meg s inn i det, nr jeg skriver. S jeg fler det er jeg som er Annie. Og fysren. Har ikke ord xD, men hper dere liker den.

S snakkes vi igjen i neste sesong ;)

PS. Hr denne sangen mens dere leser!!


Meldingen Aiden hadde ftt i gr var fra Niall. Han ville snakke. Fikse ting. Jeg og Aiden hadde diskutert det i flere timer, om jeg skulle snakke med han n eller senere. Vi endte opp med at jeg ikke var klar enda.

Jeg satt helt alene, midt p gulvet. Aiden mtte reise hjem igjen i dag tidlig. Blikket mitt hadde den siste halvtimen landet p klokken p veggen. Det var mest sannsynelig den lengste halvtimen p flere r. Viseren beveget seg sakte. Trene som i lpet av natten hadde trilet ned over kinnene mine, var n trket inn. N sto tiden stille. Ingenting skjedde. Det var som om tiden ventet p noe. Som om jeg ventet p noe. Men hva? P bedre tider? P at Niall skulle slutte ringe? P at Liam, Harry, Zayn Louis, Catie og Mary skulle slutte ringe? Ikke visste jeg. Men noe var det.

Den ene lyspren i taket begynte blinke i noen sekunder fr den slukket seg. Jeg sukket. Da mtte jeg ut i butikken senere i dag, for skaffe en ny lyspre. Tanken fristet ikke. Det var garantert en million paparazzier som ville ta bilde av meg, jenta som ble latterliggjort av den kommende stjernen; Niall Horan. Jeg sukket enda en gang, bare denne ganger dypere. Jeg hadde to valg p f fikse den. Jeg kunne g ut i butikken selv, bli mtt av paparazziene. Eller jeg kunne be Mary og Catie kjpe en og legge den utenfor dren min. Jeg gikk for den siste muligheten.

Mobilen min, som hadde 74 ubesvarte anrop og 31 uleste meldiger, s trist ut da jeg lste opp koden og gikk innp meldinger. Jeg orket ikke lese noen av dem som sto der. Det eneste jeg gjorde var sende en melding til Catie.

Til: Catie

Fra: Annie Walker

Hvis du og Mary gidder, kan dere komme bort hit, med en lyspre. (Legg den utenfor dren min, og g igjen)

Jeg skrudde p TVen og bladde gjennom kanalene. Det var ikke noe gy se p. Ingenting som fjernet alle tankene mine. ynene mine gled igjen, og etter bare noen sekunder falt jeg inn i svn. Men det var ikke lenge.

*DING DANG*

Kanskje de var kommet med lyspren? Jeg gikk ut i gangen for se. Det kunne jo vre paparazziene hadde funnet adressen min.

ynene mine ble sperret opp da jeg s gjennom vinduet hvem som sto der. Ingen andre enn Niall fuckings Horan. Jeg snudde og skulle til g inn i stuen igjen, da Niall fikk ye p meg. Han dundret litt p dren. "Annie! Jeg har lyspren du trengte. Jeg kan skru den fast for deg ogs?"

Jeg snudde meg sakte mot ytterdren. Trene hadde begynt trille, og ynene mine var knipt igjen.

"Du vet jeg ikke mente det. Jeg var drita. Det var et uhell. Du kan alltid regne med meg. Jeg er her alltid. Uansett om det er en lyspre som skal skiftes eller om du trenger meg p en annen mte.

Da jeg snudde meg mot stuen nok en gang, begynte han dundre p dren min. "Annie!" "Annie! Slipp meg inn. La oss snakke!"

Jeg falt ned p knrne mine. Deretter falt resten av kroppen min ogs ned p gulvet. Hulkene mine gikk fra sm, uskyldige hulk, til store uutholdelige hulk.

Benene mine krp inntil resten av kroppen min. Jeg l i fosterstilling. ynene mine var rdsprengte. "Annie, vennen. Gr det bra med deg?"

Jeg trakk pusten. Hvis han noen gang skulle komme seg bort her i fra mtte jeg si noe. "Nei, hva faen ser det ut som? Det gr overhodet ikke bra! Jeg trodde vi skulle vre trofaste mot hverandre, elske hverandre. Men jeg tok s jvlig feil. Dra til helvette, Niall! Hulkene mine var n gigantiske. De var ikke til holde ut. Jeg klarte ikke stoppe. Bomben som hadde ligget inne i meg de siste 2 dgnene hadde sprengt. Han ble stille. Bare sto der. Jeg holdt ikke ut mer. Jeg hadde enda flere flelser som mtte ut. Jeg reiste meg opp, sprang mot dren. Lste opp dren, og gikk helt opp i ansiktet hans.

"Hvis du noen gang rrer meg igjen, er du s jvlig fucked! Hvis du noen gang snakker til meg igjen, er det ikke noe mer Niall Horan igjen. Jeg sto skrek opp i ansiktet hans. Pulsen min var garantert langt over 200. Han s p meg. Trene hans rant nedover kinnene hans. Jeg sank nok en gang ned. Denne gangen ned p huk. Hendene knyttet forann ynene mine.

Jeg kunne hre Niall ta noen skritt bak, men uten snu seg. Ut fra ingenting dukket Harry, Liam, Mary og Catie opp. Jeg sank enda lenger ned. N ned p bena mine. Hodet ned mot bakket. Naboene kunne overhodet ikke unng hre de hye hulkene mine.

Harry og Liam la armen sine rundt Niall, og dro han enda lenger bort fra meg. Mary og Catie kom bort til meg. "Ikke rr meg! Jeg klarer ikke mer!" Skrek jeg til dem.

"Annie. Du trenger oss n. Vi kan snakke om ting, fikse ting." Jeg trakk pusten. Mary risket seg til legge armen sin p ryggen min, og stryke den. Jeg pustet fort. Ut og inn. Det fles som noen hadde holdt pusten borte fra meg i flere mneder, og at jeg endelig skulle f puste igjen.

Hodet mitt lftet seg litt opp, hvor jeg s rett inn i Niall sine yne. De var rdsprengte, akkurat som mine. Trene hans fosset. Han mtte blikket mitt. Vi holdt yekontakten en liten stund fr han prvde komme bort til meg, men han ble holdt igjen av Liam og Harry. "Slipp meg!" Skrek han. Jeg reiste meg. Gikk mot han. Armene til Harry og Liam lsnet fra kroppen til Niall. Han gikk mot meg. Da vi mttes p midten, gransket i hverandre. Han lftet den ene hnden sin, men jeg rygget noen skritt bak. Hvordan kunne jeg vite om han skulle til sl meg, eller bare stryke meg p kinnet? Jeg tok ingen sjangser. Han s p meg. "Stoler du ikke p meg, An?" Jeg sank blikket mitt ned til skoene mine. "Jeg vet ikke." Hulkene hans ble strre. Jeg rynket yenbrynene mine. Blikket mitt reiste seg opp igjen. Han gikk mot meg. Jeg tok et usikkert skritt tilbake. Han sto helt opp i meg n. Leppene hans mtte mine.

Jeg kjente armen hans rundt meg. Han skviste meg inntil seg. Leppene vre beveget seg harmonisk i noen sekunder, fr jeg trakk meg bort fra armene hans. Han s uforstende p meg. Jeg klarer ikke dette, Niall. Jeg klarer ikke tanken p at nr du blir drita kan du kysse andre. Jeg overreagerer sikkert, men jeg trodde virkelig at du aldri kom til gjre noe snn med meg. At du ikke ville utsette meg for noe snn. Uansett om du var drita eller ikke.Jeg trodde det var deg og meg for alltid. Men jeg skjnner det n. Vi burde holde oss til vre venner. Vi vet ikke om vi kan stole p hverandre. Vi kjenner hverandre ikke bra nok til vre kjrester. Vi kommer til klarer oss fint. Finne de som passer oss best, og vi kommer til holde p vennskapet vrt.

Hulkene hans forvandlet seg til store smerte skrik. Han ble dratt tilbake av Harry og Liam, han sank sammen. Skrikene hans ville ingen ende ta. Jeg ble omringet av amrene til Catie og Mary. Hodene deres boret seg inn nakkegropen min. Det siste jeg s var Niall som ble trekt inn i bilen til Harry, og de siste skrikene hans, boret seg inn i hodet mitt. Han ble kjrt bort fra meg. Jeg falt. Alt falt. Alle flelsene mine, alle tankene mine, alle minnene til Niall og meg falt. Dem falt ned i bakken. Jeg falt ned p bakken. ynene mine gle igjen. Og jeg kjente armene til Mary og Catie sine armer trekke meg opp.

Del 19 - tanker

Rommet mitt virket egentlig ikke s fint lenger. Nr jeg flyttet inn hit for snart tre r siden, var jeg stor fornyd. N var det kjedelig, kjipt, gammelt. Og ikke minst: Den ene veggen min var delagt. Lerretet av Niall og meg hang der. Og etter de siste dagene stolte jeg ikke mer p han. Jeg burde vell. I og med at jeg hatet nr jenter overreagerte over gutter, og flippet p dem for ingen grunn. Men jeg klarte det ikke. Hvis han har gjort det en gang, er det fullt mulig at han kan gjre det flere ganger. Og dessuten: Jeg forelsket meg ikke i en gutt som kysser andre jenter nr han blir drita. Det var overhodet ingen god grunn for vre utro. Han burde unngtt bli drita. Han burde vre gammel nok til kontrollere seg selv.

Mobilen min hadde vibrert i ett sett etter Lrdag. Frst av Niall. Han hadde beklaget seg over et kyss. Da visste jeg ikke om det en gang. Det tok ikke lange tiden fr jeg fant det ut da. Det l over hele nettet. Deretter begynte Mary og Catie og mase. Om det gikk bra, om de kunne komme bort, om ditt og datt. Til og med mamma hadde sendt meldinger. Hun hadde jo selvflgelig ikke klart unng se bildene, hun heller.

Hva skulle jeg si? "Jo, du skjnner. Niall ble drita p en nattklubb." Ikke sren.

Og til Mary og Catie viste jeg heller ikke hva jeg skulle si. Jeg ville ikke ha dem her n. Jeg orket ikke snakke om det med dem. De ville bare synes synd p meg. Og jeg ville bli sett p som et svakt menneske. Eller nei. Kankje ikke. Men jeg ville ikke snakke om det. Det var vell bare for srt til snakke om.

Niall selv hadde jeg ingenting jeg ville si til. Etter meldingene hans om bildene og hvor lei seg han var, virket han bare falsk. Tanken p mte han igjen gjorde vondt. Tanken p se inn i det ble, vanligvis klare ynene, gjorde vondt. Tanken p berre huden hans igjen gjorde vondt. Alt ved han gjorde vondt n.

Nok en melding kom inn p den nok s nye iPhonen5 en min, som for vrig var en gave fra Niall.

Fra: <3Niall

Til: Annie Walker

Babe. Hva er det jeg skal si for at du tilgir meg? Jeg er hjemme i leiligheten min n. Alene. Vi burde snakke sammen, fikse ting.

Hvordan vget han i det hele tatt kalle meg babe? At han var hjemme igjen, var egentlig en god tanke. Han hrte til her. Og han klarte jo tydeligvis ikke kontrollere seg selv andre plasser. Men mte han? Snakke med han? Fiske ting? Nei. Denne jenta hadde ben i nesen. Hun lot ikke ting som dette g forbi seg s lett. Han fikk finne p en mte fikse ting opp selv. Han lagde dette kaoset. Han fikk rydde opp. Og han kunne jo kanskje vrt litt mer kreativ enn innvitere meg hjem til seg. Som om alt var ok.

Aiden kom inn p rommet.

"Annie? Gr det bra med deg? Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si for at du skal fle deg bedre."

"Jeg har det ok. Ingen trer er felt enda." sa jeg med et smil.

Han smilte.

"Jeg har bestillt 'take away' mat til oss. Frister det?"

"Du er best, Aid. Klart det frister."

**

Ingenting slo take away mat. Spesiellt ikke med Aiden. Han viste s godt med kroppsprket at han likte maten. Han smilte mens han hev inn med nudler og kjtt. Og det gikk fort. All maten hans var borte etter kun noen minutter. Nr han var ferdig pste han i seg cola.

"Du spiser litt tregt." sa han da han endelig s opp fra tallerkenen sin.

"Du spiser litt fort."

Jeg krp bena sammen opp i sofaen og dro til meg et teppe.

"Kan vi se en film, og komme oss litt bort fra virkeligheten?" Jeg kikket opp p han.

"Klart det. Hvilken film?"

"En komedie."

Mobilen til Aiden ringte. Han kikket frst p mobilen sin. S p meg. Med et alvorlig blikk.

Del 18 - Musikk lindrer smerte

Heisann.. Vet det er en stund siden sist, men jeg er litt lat p skrivefronten. Nr jeg har tid er det ikke det frste jeg gjr, s derfor tar det litt tid fr dere fr oppdatering. Men uansett; guttene kommer til Norge folkens! Og jeg skal p konsert med dem! Hvor kult er ikke det? h, gleder meg sykelig mye!

∞ Fikk dere tak i billetter?


Mary's perspektiv:

Velkommen til Sugerscape. De nye forferdelige nyhetene vi fikk hre i gr, har enda ikke synket inn hos oss. Vi snakker selvflgelig om kysset mellom Niall Horan og Sandy Johnson. Det skal visst ha tatt sted p en nattklubb for to dager siden. Bildene viser at Niall har hendene sine bak i nakken p Sandy, mens leppene deres jobber harmonisk sammen. Hadde det ikke vrt for at Niall har kjreste, hadde kysset vrt nydelig. Vi har ikke hrt noe fra Annie, kjresten hans. Ikke s rart. Hadde vi vrt henne hadde vi ogs buret oss inne.

Jeg skrudde av TV'en. Jeg klarte ikke hre p mer. Ikke visste jeg hvor Annie var. Hun svarte ikke p mobilen. Ikke var hun plogget p noen chatte-programer. Og hun pnet ikke dren nr jeg og Catie banket p. Alle gardinene var nede, s det var heller ikke mulig kunne se inn i leiligheten hennes.

Niall hadde jeg ikke snakket med heller. Med det hadde Harry og Louis. Ikke det at dem hadde fortalt noe til meg om hva han tenkte.

Jeg visste ikke hva jeg skulle ta meg til. Noe mtte jeg jo gjre. g til Annie igjen ville ikke vre noe lurt. Jeg ville ikke ftt noe svar. Jeg kunne heller ikke reise til andre siden av England, bare for snakke med guttene. Det jeg kunne gjre; var f guttene hit. Var det noen Annie mtte snakke med, uansett om hun vil eller ikke; var Niall.

*Ding Dang*

"Hallo? Hvor er du?" Jeg kunne hre stegene til Catie i trappen. "Her oppe!"

Catie kom opp trappen, med mobilen sin i hendene. "Har du snakket med Niall?" Hun satte seg ned p en av kjkkenstolene. "Nei, har du?" sa jeg, mens jeg fant frem litt drikke til oss. "Nei, men jeg har snakket med Louis. Vi skal mte dem p flyplassen om en time. De er p vei hjem n." Jeg dumpet ned p stolen ved siden av henne. "Serist? Kommer dem hjem tidligere?" "Jepp, ingen av guttene klarer egentlig konsentrere seg noe slig etter det som skjedde, uansett."

"Vi burde vell g da? Har du sendt melding til Annie?" spurte jeg mens vi var p vei ned i gangen for f p oss yttertyet. "Ja, men hun svarer ikke." Jeg knyttet snringene p conversene mine, og vi gikk ut. Catie lste opp bilen, og vi satte oss inn.

Bilturen var lang. Vi sa ikke s mye. Det hele var s rart. Bare pga et lite kyss hadde ting snudd seg helt p hodet. Et lite kyss hadde delagt alt.

Plutselig slo det meg: Aiden!

"Catie! Hva i helvette er galt med oss?" hun s uforstende bort p meg. "Aiden! Han er jo med Annie! Han kan i det minste fortelle oss hvordan hun har det!" Catie sperret opp ynene. "Hva venter du p? Ring han!"

Jeg skalv nesten p hnden, s f tak i mobilen, var verre enn jeg trodde. Jeg fikk tilslutt tak i den og slo inn nummeret hans. "Ta p hytaler!" ropte nesten Catie. Jeg gjorde som hun sa.

"Hallo?" Et smil dukket opp p munnen min. "Hei, det er Mary. Hvor er An?" Det ble stille en stund fr han svarte. "I sengen sin." Jeg og Catie vekslet noen blikk. "Kan jeg f snakke med henne?" Det ble enda en gang stille. Denne gangen lenge nok til at Catie fikk kommet frem til flyplassen. "Hun sover. Og jeg vil ikke vekke henne." Jeg sukket litt. "Ok, kan du be henne ringe meg?" "Mhm. Snakkes."

**

Vi sto og ventet inne p et rom. Guttene mtte snike seg ut fra flyet for ikke bli mtt av alle de tusen paparazziene som hadde hrt at de skulle hjem igjen, og som n sto inne p flyplassen ventet.

Catie satt p en stol, mens jeg gikk rundt i rommet. Det frste jeg kom til gjre var gi Harry den strste klemmen noen gang. Opp i alt dette styret som hadde dukket opp, trengte jeg han n. Fr jeg rakk tenke mer p hva jeg skulle gjre nr dem kom, kunne vi hre dem utenfor. Stegene deres var rakse, men samtidig lave. Dren pnet seg og inn kom Paul, og noen andre livvakter. Deretter guttene, og enda flere livvakter. Harry kom mot meg. Jeg la armene mine rundt skuldrene hans. "Jeg har savnet deg s sinnsykt mye!" hvsiket han inn i ret mitt. "Og jeg deg."

Jeg slapp taket for s g bort til Niall. Han sto ved dren og ventet p at vi skulle g. Han hadde en hettegenser p seg, en svart joggebukse og et headsett p rene. Hetten p genseren hans var trekt godt over hodet hans. S godt at vi ikke kunne se ynene hans. Jeg trakk han inntil meg og ga han en klem. Det var ingen reaksjon. Han bare sto der. Nr jeg hadde trekt meg tilbake tok han opp mobilen og byttet sang. Jeg sukket og snudde meg til dem andre. De sto snakket med noen som jobbet p flyplassen.

Harry's hnd grep rundt midjen min, mens vi sto snakket med folkene som var kommet inn hit.

Endelig kunne vi g ut. Harry, Liam, Louis, Zayn, Niall, Catie og jeg var presset inn i en klynge omringet av livvakter. Vi beveget oss fort over flyplassen. Harry, Louis, Catie, jeg og noen livvakter fra flyplassen skilte lag med de andre for komme oss tilbake til bilen til Catie.

Del 17 - papparazziene

"Herregud, Aiden?!"

Jeg sto i drpningen kikket inn i stuen. I stuen satt Aiden, fetteren min!

"Annie!" Han stormet mot meg med pne armer. Jeg sprang inn i armene hans. Gud som jeg hadde savnet han! Hendene hans holdt et godt tak rundt meg og jeg holdt et godt tak rundt han. Jeg hadde ikke tenkt til slippe taket med det frste.

"Hvor lenge siden er det vi s hverandre sist!?" Klarte jeg f frem etter en stund med stillhet. Catie hadde sttt i drpningen smilt hele tiden.

"Aner ikke. Lenge siden hvertfall!" sa han og trakk seg litt unna.

Catie kremtet litt og tok noen skritt inn i stuen. "Vell, ikke for skryte, men det var min ide!" Jeg smilte enda strre enn det jeg allerede gjorde. "Jepp, hun trodde du kom til trenge en oppmuntring n som Niall har reist bort i to uker." sa Aiden og blunket til Catie. "Dere er serist best!"

"Haha, det vet vi godt!" kom det fra Catie. "Hva skjer i kveld da?" spurte Aiden.

"Vell, jeg har egentlig ikke planlagt noe som helst. Men vi finner vell p noe?" Bde Aiden og Catie nikket.

"Kan vi ikke bare ringe Mary ha en vanlig filmkveld? Med snop og snn?" Catie s sprrefullt p meg.

"Sure, why not?"

Niall sitt perspektiv:

Dagen i studioet hadde gtt utrolig fort. Klokken var allerede blitt 19. Jeg og resten av guttene skulle mtene noen jenter, og sikkert dra p en klubb, eller noe. Noe mtte vi jo finne p om kveldene.

**

Jeg satt i en ganske klam og ekkel sofa. Den var liten, hadde en grusom brunfarge og den stinket gammel l. Jeg satt helt p kanten for slippe skitne ut s veldig mye av buksen min. Noen av guttene danset rundt med noen jenter, allerede ganske fulle. Men Louis og jeg hadde dumpet ned i sofaen.

"Hvordan gr det med deg og Annie?" spurte Louis.

"Det gr fint, med deg og Cat da?"

"Fint." sa han og smilte. "La oss finne noe drikke." jeg begynte bli trst, og trengte en kveld med hygge.

Borte ved bardisken, satt det noen jenter. Louis hadde bestilt to l til oss, og vi satte oss ned ved siden av jentene. len gled fort ned og det gikk ikke mindre enn fire, fem glass med l. En av jentene; Sandy hadde begynt smflrte litt med meg.

"La oss g ut, det er s mye sty her." hvisket hun inn i ret mitt. Vi ruslet ut. Jeg grep tak i hnden hennes. Det fltes som om hjernen min ikke tenkte p noe enn akkurat her og n.

Da vi kom oss ut, og satte oss ned p en benk hvor det egentlig var meningen at folk som ryket skulle vre, la hun hendene sine i fanget mitt. Fr jeg visste ord av det, var begge hendene mine bak nakken hennes, og jeg dro hun nrmere. Leppene lyste mot meg, og jeg stoppet opp et sekund. S hun inn i ynene. Blikkene vres mttes, fr jeg lukket ynene. Jeg kunne kjenne leppene mot mine. Leppene gled harmonisk sammen. Hendene hennes var for lengst oppe i hret mitt og jeg kjente at hun trakk seg enda nrmere meg.

Vi ble brtt avbrutt av noe blitz. Faen, papparazzier.

Del 16 - Dovendyret

Kort del, I know. Og ddsdrlig del, men mtte bare skrive innlegget i full fart. Prioriterer skole forann fritid, s blir ikke s mye tid til skriving. Jeg har jo andre ting jeg ogs gjr p fritiden.


Catie, Mary og jeg satt hjemme i stuen til Mary. Ingen sa noe som helst. Guttene var dratt, og vi hadde for ikke s mange timer siden, sagt farvell til dem. Det hadde gtt greit, egentlig. Det var trist, men det gjorde meg egentlig mer stolt. Guttene skulle spille inn album.

Mary brt stillheten.

"Vi kan ikke bare sitter her i dag."

Jeg s p henne. Egentlig var det jeg hadde mest lyst til n, legge meg ned i sengen til Mary, snurre dynen godt rundt meg og sove. Men jeg ble sittende se p Mary. Blikket mitt ville ikke oppn noe som helst. Jeg var bare for lat til flytte p det.

"Som for eksempel?" Spurte Catie og hevet det ene yenbrynet sitt.

"Jeg vet ikke, jeg! Men jeg gidder hvertfall ikke sitte her inne hele dagen. Det er fint vr ute. Vi kan g en tur?"

"Nei." Sa jeg og Catie i kor. Catie orket ikke g p noen som helst tur akkuat n, hun heller. Vi var ganske like p den mten. Jeg hadde sikkert godt av komme meg ut f bort litt fett fra magen. Men det var ingen andre deler av kroppen min, enn hodet mitt som var med p g tur. De andre delene l hvilte p sofaen. Bena mine over Caties. Hodet mitt p brystkassen hennes, og resten av kroppen sov allerede.

Catie strk en hnd gjennom hret mitt.

"Vell, da fr jeg g tur alene, da." hun stopper opp litt, og ventet p se en reaksjon fra oss. Den kom aldri. "Og dere fr ikke vente her imens."

Jeg visste hun kom til si det. Jeg visste ogs at hun ikke kom til gi seg hvis vi diskuterte det. Derfor flyttet kroppen min seg motvillig til gangen. Catie kom like bak. Vi fikk p oss yttertyet.

Vi prvde ogs f kontakt med Mary, men hun var for irritert til bry seg.

"Hade da!" Sa Catie, fr vi gikk ut.

"Jeg vil sove." Klagde jeg surt.

"Da stikker vi hjem til deg sover." Sa Catie. Det var overhodet ikke noe sprsml. Catie var allerede p vei mot leiligheten.

Jeg labbet etter henne. Vi sa ikke et ord p hele turen hjem.

Da vi kom inn dren til leiligheten, slengte vi av oss yttertyet, og krp opp i dobbeltsengen min.

Det tok ikke lang tid fr vi begge l i dyp svn.

**

Jeg vknet av at Catie ristet i meg. Jeg mumlet et eller annet jeg selv ikke forsto en gang.

"Kom deg opp, vi har sovet i over tre timer!" Jeg slo opp ynene. Det var ikke det lureste jeg har gjort. Det sterke dagsslyset slo ynene mine. Det sved, og alt ble hvitt. jeg knep dem igjen, menCatie dro meg opp av sengen.

Vi subbet oss inn i stuen hvor jeg fikk ye p noen jeg overhodet ikke hadde forventet se!

del 15 - kyssene

Niall strk hnden sin forsiktig over lret mitt. Det var hans kjretegn. Han gjorde det som oftest nr han var trist eller nr han visste at jeg var trist. Og akkurat n, var vi vell begge triste. Han skulle reise bort fra meg. I hele to uker. Det var lenge siden han hadde vrt borte s lenge, siden vi ble sammen.

Vi l begge godt pakket under dynen, i sengen til Niall. Hodet mitt l hvilte p brystet hans. Jeg kunne hre hjertet hans dunke. Den ene hnden hans var plassert p hodet mitt. Den strk litt i hrstrene mine og inn i mellom kysset han hodebunnen min.

Den andre hnden hans l jo p lret mitt. Den strk frem og tilbake med fingertuppene. Noen ganger i sirkelbevegelser, andre ganger bare frem og tilbake.

"Hvilket klokkeslett reiser dere?" Sa jeg, med en ganske dyster stemme.

"Ganke tidlig, rundt ttetiden p morningen." Hnden hans stoppet stryke meg p lret. Istedenfor flyttet den seg til ryggen min, og fingertuppene hans lagde sm sirkelbevegelser.

Jeg sukket, og knep ynene igjen. Jeg var ikke helt sikker p hvofor eg gjorde det egentlig. Jeg tror det var fordi jeg ville stenge inne trene som jeg kjente var p vei. Niall la tydlig merke til det, og grep et godt tak rundt meg. "Vi kommer til klare oss, vennen! Det vet du!" Jeg nikket. Jeg overreagerte. Herregud. Det var kun to uker. Andre kjrestepar var borte fra hverandre i flere mneder.Dette var barnemat i forhold.

Jeg satte meg opp i sengen. Snudde meg mot Niall som l utstrakt p sengen. ynene hans s triste ut, samtidig som de lyste glede. Jeg visste ikke helt hvorfor. Men de lyste glede. Og i motsetning til hva Niall gjorde med meg, klarte jeg ikke lese han. Han var noen ganger ganske vannskelig lese. Ikke alltid. Men noen ganger ble han mystisk. Jeg pleide stirre han inn i ynene, prve forst hva han tenkte. Det pleide funke. Derfor satte jeg meg opp p fanget hans. Armene hans havnet automatisk rundt hoftene mine.

Han grep meg inn i en ganske stor klem. "Vi kan jo skype om kvelden fr jeg legger meg. Og vi kan tekste nesten hele dagen!" Det virket mer som han overtalte seg selv om at det skulle g bra, enn meg. Jeg tok et godt tak rundt han, og moste han enda tettere inntil meg.

"Jeg kommer til savne deg." Hvisket han inn i ret mitt. "Og jeg deg."

Han kysset meg svakt i nakken. Etter en liten stund gikk han over til smbite ret mitt. Han snudde meg rundt, slik at jeg l nederst. Han kysset leppene mine svakt, usikker p om han kunne fortsette. Jeg strk hnden min opp i hret hans og trakk han enda tettere enn det han allerede var.

Han tok det som et tegn til at han kunne fortsette. Kyssene hadde gtt over til kysse svakt og mt til heftig og intim kyssing. Jeg dro av han t - skjorten han hadde p seg, og strk hendene mine over brystet hans. Han kom enda tettere inntil meg, og strk ene hnden sin bak p ryggen min. Bhen min lsnet l p gulvet p mindre enn to sekunder.

Hodet hans la seg inn i nakkegropen min. Hodet mitt gikk automatisk lenger ned i puten, av nytelse. Niall la merke til det, og la munnen sin rett ved siden av ret mitt.

"Du liker det?" Det var egentlig ikke et sprsml. Jeg nikket svakt, og kysset han mt p kinnet. Han snudde hodet sitt mot mitt igjen, og la nesen sin mot min.

"Jeg kunne ikke tilbringet den siste natten min med deg p en stund, bedre."

Jeg valgte ikke svare, men heller gi han nok et kyss p munnen. Toppen min ble revet av, og kyssene hans fortsatte nedover magen min.

Jeg stoppet han da han var kommet halvveis. ynene hans s inn i mine. Mine s inn i hans. Jeg byde meg frem mot leppene hans, men kysset han ikke. Leppene mine gikk videre til ret hans, hvor dem ga fra seg et lite "lovebite" og jeg hvisket inn i ret hans: "Ville bare vre sikker p at du ville dette."

Han smilte, og jeg la meg ned igjen. Han s opp p meg en siste gang, fr buksene mine landet p gulvet.

del 14 - Resturanten

Ingen sitt perspektiv

Catie og Louis gikk gatelangs ned en gammel gate i London. Noen paparazzier dukket opp inn i mellom. Louis flettet hnden sin inn i Catie's. De hadde bare en dag igjen sammen, fr guttene skulle reise bort for frste gang med bandet. De skulle spille inn noen lter p albumet p andre siden av England. Guttene hadde heller ikke lang tid p f dem spillt inn, s de mtte jobbe hardt, og uten fritimer.

"Tror du vi kommer til klare oss?" Spurte Louis med en lav stemme.

"S klart dere gjr."

De ruslet videre nedover den gamle og litt slitte gaten. I et av butikkvinduene sto det noen ste sm poser med godteri. I andre var det klr.

Videre nedover gaten mtte dem Niall, Annie, Mary og Harry. De skulle spise p en resturant litt lenger nede.

**

Inn i resturanten var det lav musikk i bakgrunnen. Stolene hadde rdt trekk over seg, og gullkanter. Niall satte seg ned med Annie, Harry med Mary og Louis med Catie.

Niall hadde armen over skuldrene til Annie, og Annie var travelt opptatt med finne ut hva hun skulle bestille. Niall trengte ikke sjekke det. Han hadde vrt her flere ganger, og bestillte alltid det samme. Noe kjttgreier med saltat og poteter ved siden av.

Servitren kom med drikken de hadde bestillt og satte den p bordet. Harry var den frste til hive seg over drikken.

"Jeg tror jeg tar den, jeg." Sa Annie og kikket opp p Niall. Han nikket, og tok seg en slurk av len sin. Mary gikk i en vakker, fin marinebl kjole, med et lite hjertesmykke, og noen matchende sko. Catie gikk ogs i en kjole, men den var beige med gullglitter. Guttene hadde skjorter og noen litt finere bukser. Alle s temmelig bra ut.

Annie gikk kun i en vanlig vinrd kjole, med blonder. Den var ikke veldig pyntet, heller mer vanlig og basic. Skoene hennes var noen svarte ballerinasko, med en liten slyfe p tspissen.

Louis brt stillheten som hadde dukket opp i rommet. "S hva tror dere de komme til synes p den andre siden? Hva om sangene blir helt p trynet?"

"De som arbeider der, kommer til bli sykt overrasket over hvor flinke dere er! Det er jeg nesten 100 prosent sikker p." Sa Mary som satt og dullet med hnden til Harry. "Hva om de ikke liker oss eller sangene i det hele tatt, da?" Spurte Harry og bet seg i leppen. "Hhaha, det er ikke mulig. De kommer til elske dere, jeg lover deg." Sa Mary samtidig som hun strk en hnd over kinnet hans. Han smilte til henne og la hnden sin p lret hennes.

"Vell, hva skjer om de elsker oss da?" Glapp det ut av Niall som ikke hadde sagt noe p en stund n.

"De kommer til gi dere enda en platekontrakt, dere blir enda mer kjent. Osv." Sa Catie mens hun tok en sup av cideren sin.

Servitren kom til bordet med maten, og folk hugget inn.

"Dette smaker fantastisk som alltid." Niall var snart ferdig, allerede. "Hahah, du er s st!" sa Annie og ga han et kyss p kinnet. Han smilte og la litt mat p gaffelen sin. "Smake?" Hun nikket og pnet munnen sin. Niall la gaffelen inn i munnen hennes. "Du hadde rett. Det smakte veldig godt." Han smilte storfornyd.

"Vell, maten min var ikke s vrst den heller." Mary satt p andre siden av bordet og hugget innp med et eller annet fisk. Hun skulle helst vre s sunn som overhode mulig. "S bra, det gjorde mitt ogs." Sa Catie som satt vedsiden av.

"Siden maten smakte s godt, kanskje vi skal kjre p med dessr ogs?" Sa Louis og virket ganske fornyd med at alle likte maten. Det var nemlig han som hadde valgt akkurat denne resturanten. Alle nikket ivrige. Louis vinket p kelneren og bestilte en stor is til alle med sjokoladesaus.

"Dette er en s god trst til at vi ikke fr se dere p to uker!" Sa Catie og ga louis en stor klem. Annie der imot, s ut til nettopp ha innsett at guttene skulle vre borte i to uker. Hun ble sittende se ned i fanget sitt lenge.

del 13 - trene

Himmel.. Det var aldri meningen at det skulle g s lang tid til jeg postet dette innlegget. Planen var at jeg skulle forhndskrive det p blogg, snn at det ble postet p Sndag nr jeg satt p flyet.. men jeg glemte det helt av midt i alt stresset med pakke ferdig. BEKLAGER!


Jeg tok meg selv i felle en tre. Den rant sakte nedover kinnet mitt, og var snart fremme med munnviken min. Jeg satt hjemme i min egen stue. TVen sto p, og pc'en min var p fanget mitt. Jeg bladde nedover facebooken min. Det var flere bilder av Niall med fans. Noen var overlykkelige for ha mtt han, andre var lykkelige for se han igjen. Han kysset flere av jentene p kinnet. Jeg kjente sjalusien snike seg innp meg.

Sjalusien tok overhnd da jeg fant nok et bilde av Niall og en fan. Jenta p bildet holdt et godt tak rundt midjen hans, og smilte som en galning. Niall kysset henne p kinnet, og hadde ene hnden sin p skulderen hennes. Den rde capsen hans, hadde han bakfrem, og det blonde hret hans stakk ut.

Han var min. Jeg ville ikke at andre skulle f oppleve hvordan det fltes nr Niall kysset deg. Hva om han sluttet like meg. Hva om han fant en finere jente enn meg. Det var ganske stor sannsynlighet for at han mtte mye vakkrere jenter enn meg. Hvertfall n som han og de andre guttene hadde ftt s mange fans. P s kort tid. Etter konserten, hadde fans strmmet p overalt. Noen hadde filmet konserte og lagt den ut p YouTube. Videoen hadde allerede over 50 000 views. Det var nesten ikke til tro hvor store de allerede hadde blitt.

Det ringte p dren, og jeg reiste meg opp fra kosestolen min, og la koppen med kakao p bordet.

Utenfor sto Niall. Jeg trket fort bort den trre tren som hadde nesten trket n. Han pnet dren og kom inn.

"Hei babe." Sa han og plantet et kyss p leppene mine. Endelig fikk jeg f kysset han igjen. Enda det bare var noen dager siden sist, fltes det som flere r. Leppene mine kysset han harmonisk tilbake. Jeg ville ikke gi slipp p dem med det frste.

Niall virket overrasket over at jeg ikke ga slipp, men han fortsatte han ogs. Tilslutt trakk han seg litt tilbake, og studerte meg.

De dagene han hadde vrt borte, hadde jeg bare vrt hjemme eller ute med Mary og Catie. Vi hadde snakket og alt annet enn guttene. Vi likte bedre snakke om dem nr de var tilstedet. Da ble det ikke noe tristhet for at vi ikke var med dem n.

Niall la hendene sine rundt hoftene mine, og trakk meg en til enda et kyss. Jeg kysset han ikke tilbake.

"Hva er i veien, vennen?"

"Ikke noe, bare ikke i et s godt humr i dag."

Han kikket ned p meg med det store og knallbl ynene sine. Han sa ingenting, medn det var ikke vannskelig se at han forsto at det var noe. Han snudde meg rundt og la ene hnden sin p ryggen min som et tegn til at jeg skulle g.

Vi gikk inn p kjkkenet hvor jeg fant frem en skl med chips. Han pnet kjleskapet, og hentet to l. Vi satte oss ned i sofaen i stuen, og jeg skrudde p TVen. Han kikket bort p pcen min.

"Tror du jeg kan lne den?" Sa han samtidig som han la ene hnden sin p lret mitt. Jeg nikket, uten se p han.

Han var den eneste som kunne passordet for komme inn p den, s han kom seg inn p null problem. Jeg hadde selflgelig glemt krysse siden, s han havnet rett inn p det siste bilde jeg hadde sett p av han og en fan. Jeg prvde unng ansiktet hans, for late som det ike betydde noe som helst. Hodet hans snudde seg mot mitt. Jeg kjente ynene hans i siden p meg, og hnden han hadde plassert p lret mitt begynte stryke sakte, frem og tilbake. Han stoppet opp, og begynte lage sm sirkler med tommelen sin.

Han stirrret lenge p meg, som om han leste tankene mine. Jeg kjente en tre trille sakte, men sikkert ned kinnet mitt. Han la pc'en bort og snudde hele kroppen sin mot meg. Tommelen hans krp opp til ansiktet mitt, og strk bort tren som hadde trillet ned over kinnet mitt. Jeg kikket opp p han. Jeg kunne ikke botst ynene hans mer.

Jeg satte meg opp p fanget hans, og hendene hans flettet seg inn i mine. Vi ble sittende slik lenge. Vi bare s p hverandre, og leste tankene til hverandre.

"Du vet at du er den eneste jenta jeg har flelser for, sant?"

Jeg nikket sakte. Han bare nikket tilbake, for vise at han synes det var bra at jeg var klar over det.

Han klemte meg inntil den varme kroppen sin og la hodet sitt inn i skulderer gropen min. Denne gangen var det han som fellte en tre.

"Jeg visste at det at vi fikk s mange fans kunne knekke oss, men jeg trodde aldri det skulle skje s fort." Hviket han inn i ret mitt. Jeg trakk meg bort fra han.

"Knekke oss? Det har ikke knekt oss?" Sa jeg med en blanding av irritert, overrasket og trist stemme.

"Nei, kanskje ikke knekt oss, men det er ikke vannskelig se at du allerede n begynner bli sjalu p fansen. Jeg kikket flaut ned i bakken. Hvorfor i helvette ble jeg sjalu? Jeg var jo godt klar over at han hadde flelser for meg. Det var ingen grunner bli sjalu for.

"Vi klarer oss fint gjennom dette, s lenge du stoler p meg. Stoler p at det er deg jeg har flelser for." Sa han mens han lftet hodet mitt opp. Jeg byde meg mot han, og ga han et varmt kyss p munnen.

del 12 - Et halvt r?!

Niall fjernet hendene sine fra brystene mine, og jeg mine fra ryggen hans. Damen stirret en stund p meg, fr hun lot blikket falle over p Niall. Niall grep hnden min, og la den andre armen sin rundt midjen min. Jeg kikket forvirret bort p henne.

Niall der imot, s ut til vite hvem hun var.

"Hei, Nancy! Dette er kjresten min, Annie." Sa han og gikk bort til henne for gi hun en klem.

"Hei, ja, jeg ser det. Jeg har visst ikke hilst p deg fr." Sa hun, fr hun gikk bort til meg og grep tak i hnden min. "Nancy Scot. Det er jeg som eier dette studioet." Jeg smilte. "Annie Walker, kjresten til Niall." Hun smilte tilbake til meg, fr hun gikk forbi oss og inn der dem andre var.

"Kleint." Slapp jeg ut, og knep et godt tak i hnden hans. Han lo, og vi ruslet inn til de andre.

Liam og Zayn satt i en sofa, sammen med Nancy. Mens Louis, Harry, Mary og Catie satt i den andre. Niall satte seg ned p en stol, og jeg satte meg ned p fanget hans.

"S, dere skjnner. Albumet dere skal begynne jobbe med, m bli gitt ut senest 30. Desember." Guttene s forskrekket ut. De kikket p hverandre med store yner, og Niall klemte hnden min eksta hardt.

"Men det er jo kun et halvt r til. Vi trenger mer tid." Sa Harry tilslutt, etter at han hadde stirret med store yner p Nancy.

"Jeg vet det, men det er ndt til bli gitt ut da. Ellers rekker vi ikke f gitt ut albumet deres. Det er ganske mange som skal jobbe i studioet det neste ret, skjnner dere."

"Dere kommer til klare det helt fint, dere m bare jobbe hardt." Kom det fra Mary som satt p fanget til Harry. Niall og de andre guttene nikket svakt.

"Vell, da snakkes vi igjen klokken tre." Sa Nancy, fr hun reiste seg, kikket p klokken hun hadde p armen og gikk ut av rommet vi var i.

"Fy faen! Et halvt r?!" Louis reiste seg, og s p oss andre som stirret p han med store yner.

"Slapp av, dette kommer vi til klare helt fint. Vi begynner allerede i dag. Kanskje frste sang blir ferdig til Fredag allerede." Sa Liam opptimistisk. Louis begynte g frem og tilbake i rommet. Tydelig veldig stresset. Han byde hodet sitt bak og s opp i taket. Samtidig som han fortsatte g.

"AAUU!"

Louis fulgte ikke helt med, og la ikke merke til at han var nrme bordkanten. Tilslutt klarte han krasje rett i det. Vi andre lo, mens Catie reiste seg opp med en gang, og la armene sine rundt livet hans.

"Vennen, kan du roe deg ned litt? Jeg blir s utrolig stresset av deg n." Han nikket unnskuldene og trakk henne inn til en klem.

"Vi stikker handler litt." Harry og Mary reiste seg og gikk ut dren. Jeg reiste meg ogs opp fra fanget til Niall. Han s uforstende opp p meg. "Jeg orker ikke sitte her i to timer." Han reiste seg og lente pannen sin mot min panne.

"Hva skal vi gjre da?"

"Vet ikke, jeg." Han snek hnden sin ned i lommen min og grep tak i mobilen min. Jeg regnet med han bare skulle sjekke hva klokken var, eller noe snn, men neida. Han sprang av grde med den. "Niall?! Den er min!" Skrek jeg bak han. Han lp ut dren og nedover gangen. Jeg fk etter han i all hast. "Kom ta den tilbake, da vell!"

Vi sprang videre nedover gangen. Forbi alle de tusen drene som var her. Pokker at han er s rask, tenkte jeg for meg selv. Han stoppet med heisen. Dette var den eneste muligheten jeg hadde til ta han igjen.

Det var ca 50 meter som skilte oss fra hverandre. Han kikket bak seg, og s meg som kom i hundre og helsike bortover gangen.

"TOK DEG!"

Les mer i arkivet Juli 2013 November 2012 Oktober 2012
hits