Del 16 - Dovendyret

Kort del, I know. Og dødsdårlig del, men måtte bare skrive innlegget i full fart. Prioriterer skole forann fritid, så blir ikke så mye tid til skriving. Jeg har jo andre ting jeg også gjør på fritiden. 


 

Catie, Mary og jeg satt hjemme i stuen til Mary. Ingen sa noe som helst. Guttene var dratt, og vi hadde for ikke så mange timer siden, sagt farvell til dem. Det hadde gått greit, egentlig. Det var trist, men det gjorde meg egentlig mer stolt. Guttene skulle spille inn album. 

 

Mary brøt stillheten.

 

"Vi kan ikke bare sitter her i dag." 

Jeg så på henne. Egentlig var det jeg hadde mest lyst til nå, å legge meg ned i sengen til Mary, snurre dynen godt rundt meg og sove. Men jeg ble sittende å se på Mary. Blikket mitt ville ikke oppnå noe som helst. Jeg var bare for lat til å flytte på det.

 

"Som for eksempel?" Spurte Catie og hevet det ene øyenbrynet sitt.

 

"Jeg vet ikke, jeg! Men jeg gidder hvertfall ikke sitte her inne hele dagen. Det er fint vær ute. Vi kan gå en tur?"

 

"Nei." Sa jeg og Catie i kor. Catie orket ikke gå på noen som helst tur akkuat nå, hun heller. Vi var ganske like på den måten. Jeg hadde sikkert godt av å komme meg ut å få bort litt fett fra magen. Men det var ingen andre deler av kroppen min, enn hodet mitt som var med på å gå tur. De andre delene lå å hvilte på sofaen. Bena mine over Caties. Hodet mitt på brystkassen hennes, og resten av kroppen sov allerede. 

 

Catie strøk en hånd gjennom håret mitt. 

 

"Vell, da får jeg gå tur alene, da." hun stopper opp litt, og ventet på å se en reaksjon fra oss. Den kom aldri. "Og dere får ikke vente her imens."

 

Jeg visste hun kom til å si det. Jeg visste også at hun ikke kom til å gi seg hvis vi diskuterte det. Derfor flyttet kroppen min seg motvillig til gangen. Catie kom like bak. Vi fikk på oss yttertøyet. 

Vi prøvde også å få kontakt med Mary, men hun var for irritert til å bry seg. 

 

"Hade da!" Sa Catie, før vi gikk ut. 

 

"Jeg vil sove." Klagde jeg surt.

 

"Da stikker vi hjem til deg å sover." Sa Catie. Det var overhodet ikke noe spørsmål. Catie var allerede på vei mot leiligheten. 

Jeg labbet etter henne. Vi sa ikke et ord på hele turen hjem.

 

Da vi kom inn døren til leiligheten, slengte vi av oss yttertøyet, og krøp opp i dobbeltsengen min.

 Det tok ikke lang tid før vi begge lå i dyp søvn. 

 

**

 

Jeg våknet av at Catie ristet i meg. Jeg mumlet et eller annet jeg selv ikke forsto en gang.

"Kom deg opp, vi har sovet i over tre timer!" Jeg slo opp øynene. Det var ikke det lureste jeg har gjort. Det sterke dagsslyset slo øynene mine. Det sved, og alt ble hvitt. jeg knep dem igjen, men Catie dro meg opp av sengen.

 

Vi subbet oss inn i stuen hvor jeg fikk øye på noen jeg overhodet ikke hadde forventet å se!

7 kommentarer

fanfictions1d

25.10.2012 kl.17:34

Æææh, tipper de så endten Voldemort eller James Bond! xD Eller NIALL HORAN! :D

mer <3 og det er sunt å gå tur.... prikk prikk prikk

Ane

25.10.2012 kl.19:53

er du gaaal?? DU kan ikke slutte sååånn!?!??!?!

Melissa

25.10.2012 kl.20:29

meeeeeeeeeeeeeer!! NÅÅ!!!

AnnafraTanna

25.10.2012 kl.21:41

oooooomg! Du er syk! xD elsker hvordan An er så glad i å sove.. det er nemlig jeg ooog! XDD

Sara

26.10.2012 kl.15:34

meeeeeer! Blir sjokkert over hvor bra du skriver!

amalie

26.10.2012 kl.19:49

OOOOMG!! MER MER MER!!

ingrid

27.10.2012 kl.12:25

ahhahahaah, Catie og Jo er så søtee! XD

gledeeeer meg til å få vite hvem som sitter i stuen :)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits