Del 20 -

Dette ble faktisk siste del i denne sesongen. Jeg har egentlig ikke tid til skrive n, og det er et ork sette seg ned skrive, s jeg avsluttet sesongen n. Er ikke sikker p nr neste sesong begynner, men jeg m ha en liten pause frst.

Ellers var denne delen s jvlig skrive. Dere aner ikke. Lever meg s inn i det, nr jeg skriver. S jeg fler det er jeg som er Annie. Og fysren. Har ikke ord xD, men hper dere liker den.

S snakkes vi igjen i neste sesong ;)

PS. Hr denne sangen mens dere leser!!


Meldingen Aiden hadde ftt i gr var fra Niall. Han ville snakke. Fikse ting. Jeg og Aiden hadde diskutert det i flere timer, om jeg skulle snakke med han n eller senere. Vi endte opp med at jeg ikke var klar enda.

Jeg satt helt alene, midt p gulvet. Aiden mtte reise hjem igjen i dag tidlig. Blikket mitt hadde den siste halvtimen landet p klokken p veggen. Det var mest sannsynelig den lengste halvtimen p flere r. Viseren beveget seg sakte. Trene som i lpet av natten hadde trilet ned over kinnene mine, var n trket inn. N sto tiden stille. Ingenting skjedde. Det var som om tiden ventet p noe. Som om jeg ventet p noe. Men hva? P bedre tider? P at Niall skulle slutte ringe? P at Liam, Harry, Zayn Louis, Catie og Mary skulle slutte ringe? Ikke visste jeg. Men noe var det.

Den ene lyspren i taket begynte blinke i noen sekunder fr den slukket seg. Jeg sukket. Da mtte jeg ut i butikken senere i dag, for skaffe en ny lyspre. Tanken fristet ikke. Det var garantert en million paparazzier som ville ta bilde av meg, jenta som ble latterliggjort av den kommende stjernen; Niall Horan. Jeg sukket enda en gang, bare denne ganger dypere. Jeg hadde to valg p f fikse den. Jeg kunne g ut i butikken selv, bli mtt av paparazziene. Eller jeg kunne be Mary og Catie kjpe en og legge den utenfor dren min. Jeg gikk for den siste muligheten.

Mobilen min, som hadde 74 ubesvarte anrop og 31 uleste meldiger, s trist ut da jeg lste opp koden og gikk innp meldinger. Jeg orket ikke lese noen av dem som sto der. Det eneste jeg gjorde var sende en melding til Catie.

Til: Catie

Fra: Annie Walker

Hvis du og Mary gidder, kan dere komme bort hit, med en lyspre. (Legg den utenfor dren min, og g igjen)

Jeg skrudde p TVen og bladde gjennom kanalene. Det var ikke noe gy se p. Ingenting som fjernet alle tankene mine. ynene mine gled igjen, og etter bare noen sekunder falt jeg inn i svn. Men det var ikke lenge.

*DING DANG*

Kanskje de var kommet med lyspren? Jeg gikk ut i gangen for se. Det kunne jo vre paparazziene hadde funnet adressen min.

ynene mine ble sperret opp da jeg s gjennom vinduet hvem som sto der. Ingen andre enn Niall fuckings Horan. Jeg snudde og skulle til g inn i stuen igjen, da Niall fikk ye p meg. Han dundret litt p dren. "Annie! Jeg har lyspren du trengte. Jeg kan skru den fast for deg ogs?"

Jeg snudde meg sakte mot ytterdren. Trene hadde begynt trille, og ynene mine var knipt igjen.

"Du vet jeg ikke mente det. Jeg var drita. Det var et uhell. Du kan alltid regne med meg. Jeg er her alltid. Uansett om det er en lyspre som skal skiftes eller om du trenger meg p en annen mte.

Da jeg snudde meg mot stuen nok en gang, begynte han dundre p dren min. "Annie!" "Annie! Slipp meg inn. La oss snakke!"

Jeg falt ned p knrne mine. Deretter falt resten av kroppen min ogs ned p gulvet. Hulkene mine gikk fra sm, uskyldige hulk, til store uutholdelige hulk.

Benene mine krp inntil resten av kroppen min. Jeg l i fosterstilling. ynene mine var rdsprengte. "Annie, vennen. Gr det bra med deg?"

Jeg trakk pusten. Hvis han noen gang skulle komme seg bort her i fra mtte jeg si noe. "Nei, hva faen ser det ut som? Det gr overhodet ikke bra! Jeg trodde vi skulle vre trofaste mot hverandre, elske hverandre. Men jeg tok s jvlig feil. Dra til helvette, Niall! Hulkene mine var n gigantiske. De var ikke til holde ut. Jeg klarte ikke stoppe. Bomben som hadde ligget inne i meg de siste 2 dgnene hadde sprengt. Han ble stille. Bare sto der. Jeg holdt ikke ut mer. Jeg hadde enda flere flelser som mtte ut. Jeg reiste meg opp, sprang mot dren. Lste opp dren, og gikk helt opp i ansiktet hans.

"Hvis du noen gang rrer meg igjen, er du s jvlig fucked! Hvis du noen gang snakker til meg igjen, er det ikke noe mer Niall Horan igjen. Jeg sto skrek opp i ansiktet hans. Pulsen min var garantert langt over 200. Han s p meg. Trene hans rant nedover kinnene hans. Jeg sank nok en gang ned. Denne gangen ned p huk. Hendene knyttet forann ynene mine.

Jeg kunne hre Niall ta noen skritt bak, men uten snu seg. Ut fra ingenting dukket Harry, Liam, Mary og Catie opp. Jeg sank enda lenger ned. N ned p bena mine. Hodet ned mot bakket. Naboene kunne overhodet ikke unng hre de hye hulkene mine.

Harry og Liam la armen sine rundt Niall, og dro han enda lenger bort fra meg. Mary og Catie kom bort til meg. "Ikke rr meg! Jeg klarer ikke mer!" Skrek jeg til dem.

"Annie. Du trenger oss n. Vi kan snakke om ting, fikse ting." Jeg trakk pusten. Mary risket seg til legge armen sin p ryggen min, og stryke den. Jeg pustet fort. Ut og inn. Det fles som noen hadde holdt pusten borte fra meg i flere mneder, og at jeg endelig skulle f puste igjen.

Hodet mitt lftet seg litt opp, hvor jeg s rett inn i Niall sine yne. De var rdsprengte, akkurat som mine. Trene hans fosset. Han mtte blikket mitt. Vi holdt yekontakten en liten stund fr han prvde komme bort til meg, men han ble holdt igjen av Liam og Harry. "Slipp meg!" Skrek han. Jeg reiste meg. Gikk mot han. Armene til Harry og Liam lsnet fra kroppen til Niall. Han gikk mot meg. Da vi mttes p midten, gransket i hverandre. Han lftet den ene hnden sin, men jeg rygget noen skritt bak. Hvordan kunne jeg vite om han skulle til sl meg, eller bare stryke meg p kinnet? Jeg tok ingen sjangser. Han s p meg. "Stoler du ikke p meg, An?" Jeg sank blikket mitt ned til skoene mine. "Jeg vet ikke." Hulkene hans ble strre. Jeg rynket yenbrynene mine. Blikket mitt reiste seg opp igjen. Han gikk mot meg. Jeg tok et usikkert skritt tilbake. Han sto helt opp i meg n. Leppene hans mtte mine.

Jeg kjente armen hans rundt meg. Han skviste meg inntil seg. Leppene vre beveget seg harmonisk i noen sekunder, fr jeg trakk meg bort fra armene hans. Han s uforstende p meg. Jeg klarer ikke dette, Niall. Jeg klarer ikke tanken p at nr du blir drita kan du kysse andre. Jeg overreagerer sikkert, men jeg trodde virkelig at du aldri kom til gjre noe snn med meg. At du ikke ville utsette meg for noe snn. Uansett om du var drita eller ikke.Jeg trodde det var deg og meg for alltid. Men jeg skjnner det n. Vi burde holde oss til vre venner. Vi vet ikke om vi kan stole p hverandre. Vi kjenner hverandre ikke bra nok til vre kjrester. Vi kommer til klarer oss fint. Finne de som passer oss best, og vi kommer til holde p vennskapet vrt.

Hulkene hans forvandlet seg til store smerte skrik. Han ble dratt tilbake av Harry og Liam, han sank sammen. Skrikene hans ville ingen ende ta. Jeg ble omringet av amrene til Catie og Mary. Hodene deres boret seg inn nakkegropen min. Det siste jeg s var Niall som ble trekt inn i bilen til Harry, og de siste skrikene hans, boret seg inn i hodet mitt. Han ble kjrt bort fra meg. Jeg falt. Alt falt. Alle flelsene mine, alle tankene mine, alle minnene til Niall og meg falt. Dem falt ned i bakken. Jeg falt ned p bakken. ynene mine gle igjen. Og jeg kjente armene til Mary og Catie sine armer trekke meg opp.

18 kommentarer

The Writer <3

18.11.2012 kl.22:10

Hva i helvete... omg, din syke unge. Sykt bra!!

Anna

18.11.2012 kl.22:40

Er du gal? Jeg sitter faktisk griner n, med den sangen i bakgrunnen var alt s sinnsykt jvlig! Jeg rh, jeg har ikke ord. Dette er den beste historien jeg har lest til n! Jeg kan nesten ikke vente til neste sesong!! Du er en s bra forfatter, og du burde virkelig vurdere bli forfatter! Igjen : jeg er mlls!

melissa

19.11.2012 kl.17:57

fxerc6tvubhijntyinbu, BEGYNN SESONG TO N!! DR!

NAI

20.11.2012 kl.16:35

NAINAINAINAINAINAINAINAI

Ane

20.11.2012 kl.20:35

himmmel og hav. Hvor skal jeg begynne? Jeg begynner med denne delen. Utrooooolig sykt! Synes s synd p Annie! Egentlig p Niall ogs. Og som du da: jeg lever meg ogs inn i det! Alt blir bare s trist. Sitter her og grter! Det er s... Jeg har ikke ord. Hele historen har bare vrt en helt ny opplvelse. JA, en ny opplvelse. Har levd meg s inn i den, og den er s utrolig bra skrevet. Kan nesten ikke vente til begynne lese den neste sesongen! Herregud. Wow. Shit. Jesus.

AnnaFraTanna

21.11.2012 kl.23:14

*trene triller nedover kinnene mine* jeg har virkelig ikke ord! Med den musikken i bakgrunnen... Og ja, fysren!

Mona

22.11.2012 kl.08:00

h? nei? hva? hvorfor?

Kommer til savne sjekke bloggen s ofte, og elske delene som kommer ut. Og kan nesten ikke vente til sesong 2 begynner. Regner med at en pause kan gjre skrivingen og inspirasjonen enda bedre, s da satser vi p det. Hper du fr en fin jul!

KLEM <3

Ida<31d

22.11.2012 kl.15:14

OMG, TRIST!

Gleder meg til en ny sesong med deg og din fantastiske historie!

Frida

26.11.2012 kl.13:29

GLEDER MEG TIL MER :))

mari

28.11.2012 kl.22:07

omg s trist ;(

Anne

29.11.2012 kl.07:41

Dette er den beste historien noen gang. Har virkelig ikke ord!

GLEDER meg til sesong 2!

Melissa

30.11.2012 kl.07:49

H? nejnejnej, s trist! <3 :(

frida

01.12.2012 kl.12:26

GRTER N! Mer snart?!!

aMalie

04.12.2012 kl.16:59

XFCGVHB, Savner historien :(

Friida

09.12.2012 kl.13:46

?! :(

12.12.2012 kl.14:55

sjghvk,hkih ?!?!

WHYY?!?!?

Saaaavner historien!!!

morami

15.12.2012 kl.12:42

ny sesong snaaart? :DD

FULLT AV LIV

15.12.2012 kl.22:53

Come baaack :(

Skriv en ny kommentar

hits